Sosiale dimensjonen
Den sosiale dimensjonen handler om de sosiale mekanismene innenfor i en religion og fellesskapet den religionen har. Dette er fordi i de fleste religionene søker menneskene med samme tro hverandre, fordi livsstilen og livssynet er svært likt mellom andre. Det er dermed letter for folk å omgi seg med folk med lik religion.
​
Men det er fortsatt splittelser innenfor de forskjellige religiøse rettingene. Fordi det er hver enkelt som velger hvordan de skal tolke sin tro og de religiøse skriftene de skal følge. Dermed kan det føre til splittelser eller variasjoner i religionen. Det finnes ingen religiøse fellesskap som lever adskilt fra storsamfunnet, som betyr at religion har en tilknyttning til miljøet eller geografisk plassering. For eksempel, islam er stort i midtøsten, kristendommen er stor i vesten, buddhismen er stor i øst og sørøst asia. Også varier religionene i de tidligere koloniserte landene i Afrika og andre deler av den sørlige halvkule.
Det firedelte felleskapet
Ekteskap
​
Veldig store forskjeller i kjønnsrollene innenfor buddhisme, men det er også noen sentrale trekk. Kvinner er ofte under menn og i moderne tider har dette endret seg.
Innennfor buddhismen er fellesskapet delt i fire ulike grupper:
Ordinerte:
Menn Kvinner
Munker Nonner
​
Lekfolk:
Leke menn
Leke kvinner
Sangha – er betegnelsen på felleskapet innenfor buddhismen. For å bli en buddhist, må man gi seg til de tre tilfluktene. Forholdet mellom lekfolket, de vanlige menneskene, og de ordinerte er viktig i buddhismen. På den ene siden er munkene og nonnene avhengig av gaver og «kollekt» eller «almisse» for å gjøre sin gjerning. På den andre siden er lekfolket avhengig av ritualene til munkene og den gode karmaen man får ved å gi almisse. Men de ordinerte må ta imot gaven de får for at almisse skal være en god gjerning. Lekfolket er stort sett mennesker med vanlige liv, men de utfører allikevel mange av ritualene. De må gå i tempelet en gang i uken, likt som kristendommen hvor man har søndagsgudstjeneste. Mage folk har husaltar i hjemmene deres. For lekfolket er det ikke så stort skille mellom kjønnene som hos de ordinerte, men kvinner har mest sannsynlig lavere status der å. Flere buddhister mener menn har større sjanse til å oppnå nirvana. Å bli født som mann er god karma og mange flere tar abort hvis de finner ut at barnet er en jente, vertfall i Kina. Buddhismen kan sees på som en ganske individuell religion, og det er mange av ritualene som utføres mer for den enkelte enn i fellesskap. For de ordinerte er det nok en del mer fellesskap i klosterne enn for lekfolk i tempelet.
De tre tilfluktene:
Jeg tar min tilflukt i Buddha
Jeg tar min tilflukt i læren (dharma)
Jeg tar min tilflukt i fellesskapet (sangha)
Theravada & Mahayana
Etter en stund ble det uenigheter om hvordan biddhister skulle følge leve reglene. Dermed vokste det fram to ulike retninger om hvordan å gølge disse reglene.
Theravada er retningen som valgte å holde fast på Buddhas lære uten å gjøre noen endringer. De ser på Buddha som en læremester og han viser veien på hvordan man oppnår nirvana. Arhatener er forbilder for theravada-buddhister. Man er Arhat fra man har nådd nivana, helt til man dør. Theravadamunkene mener at det er svært vanskelig å oppnå nirvana, og for lekfolk er det så og si umulig. Så bare munker kan bli frelst. Det er disse munkene som går i gulkledde plagg og som det er et bilde av under. Disse gulkledde munkene finnes for det meste i Thailand, Sri-Lanka og Burma.
Mahayana er mer en folkeligere variant, som sier at alle kan bli frelst. Her kan man se kontraster mellom nye og gamle testamente i bibelen. I game testamente var det regler og alt sånt, men i nye så kom Jesus og alle som tror på han kan bli frelst. Dermed en litt lettere og mer folkeligere variant. Vanlige folk kan dermed oppnå nirvana. Det viktigste særtrekket med mahayana-buddhister er læren om bodhisattvaene. Disse personene er folk som har nådd oppvåkningen, men i ren barmhjertighet hjelper det aldri å nå oppvåkningen istedenfor å gi inn til nirvana selv. Den mest kjente bodhisattvaen er Avalokitesvara. I den ene underretningen av mahayana, Tibet-buddhisme, ser man på det som Dalai Lama. Han er en inkarnasjon av Avalokitesvara. Dalai Lama er en globalt kjent mann som har gjort mye godt, som har for eksempel gjort at han har fått tildelt fredsprisen.
Den andre underretningen i Mahayana er zem-buddhisme i Kina og Japan. De ser ikke på ritualene som viktige, men sier at meditasjon er eneste vei til nirvana.