top of page

LÆREDIMENSJONEN

"What we think, we become" - Buddha

Læren i en religion dreier seg om grunnleggende spørsmål: Hvordan har verden blitt til? Har mennesket frihet til å bestemme over sitt eget liv? Hva skjer når vi dør? Hvordan forklarer vi lidelse og ondskap? Hvorfor lever vi? Vi kaller disse spørsmålene eksistensielle fordi de handler om selve det å være menneske. Religionens lære gir svar på disse eksistensielle spørsmålene. 

​

Ut ifra fortellingdimensjonen vokser ofte fram læren om religionen. Det finnes veldig mange forskjellige tolkninger fra stoffet og de skriftlærde pleier ofte å ha egne syn. 

Viktige begreper innenfor læredimensjonen

Panteisme- Er kraften fra Gud, som gjennomstrømmer alt og alle. Finnes i hinduismen.

​

Monoteisme- Gud er en personlig Gud som kan tenke, føle og ville. Finnes i kristendommen, islam og jødedommen.

​

Polyteisme- Troen på flere guder og religion er et livssyn.

Buddhisme

 Buddha mente det ikke var noen sjel i menneske, men et resultat av fysiske og mentale prosesser. Som en oppsummering kan vi si at læringsdimensjonen handler om det å tenke, leve, handle og meditere på en god nok måte i forhold til Buddhas lære (dharma). Det er veien til nirvana, det alle buddhister ønsker.

Det mest sentrale i den buddhistiske lære handler om de fire sannhetene.

  • Sannheten om utilfredsheten

  • Sannheten om utilfredshetens opphav 

  • Sannheten om utilfredshetens opphør

  • Sannheten om den åttedelte vei

De fire edle sannhetene er svært viktig i buddhismen og kommer fra Buddhas syn på virkeligheten. Denne virkeligheten fikk hn ut i fra selvinnsikt og selvstendig tenking. Buddha lærte og mente at mennesker måtte finne ut selv om sin situasjon. Den buddhistiske læren er universell, siden den er til og for alle mennesker.

​

Sannheten om utilfredsheten handler om problemet for mennesket. Livet vi lever inneholder mye savn, sorg, sinne, lidelse og død. Dette skjønte Buddha etter å ha sett en gammel, en syk og en død mann når han var yngre. Alt for en buddhist er bare midlertidig og ingenting varer evig. Ingenting i livet er uforanderlig. Dette blir forsterket igjennom samsara, at man blir født på ny om og om igjen. Poenget med å finne lykke er heller ikke stort, fordi lykke er ikke varig. Alle vil gå igjennom alderdom, sykdom og død. Men sånn er verden og vi må leve med det.

​

Sannheten om utilfredshetens opphav kommer fra prøver å vise at verden er som den er og de ulike årsakene for at det er sånn. Vi kan egentlig oppsummere det i ett ord, begjær. Mennesket tenker og gjør ting det ikke burde, som fører til gale tanker og handlinger.Det vi ikke vet føre til mangel på innsikt og et selvbilde som er feil presentert. Mennesket lever i grådighet. Det vil ha mer. Eie mer. Få mer. Oppleve mer og til slutt ha kontroll over mer. Det kan gjelde nytelser, rikdom og makt, men også meninger og ideologer. Hat er også noe mennesket merker, som fører til mye lidelse, splittelse og sorg. Det har både først til krig og konflikter. Begjæret har all skyld for elendighet.

​

​

Sannheten om utilfredshetens opphør skal være selve løsningen i Buddhismen. Men dette må skje ved at personen må slutte all begjær. Å oppnå nirvana er målet, men akkurat hva nirvana er, er vanskelig å si. Men det finnes mange bilder på hva det er innenfor buddhistisk lære. Et bilde kan være at begjæret er en flamme og det må slukkes for å oppnå nirvana. Med sammenligning til kristendommen har man tilgivelse og frelse. For å være en troende kristen skal du ikke leve i synd, som vil si å tilstå for det du har gjort og prøve så godt som mulig å ikke gjøre det mer. Ganske likt med opphøret i buddhismen.

​

​

Sannheten om den åttedelte vei handler om hvordan å nå nirvana. Man må ha rett innsikt og forståelse over de fire edle sannhetene. Man må også tale, handle og tenke rent for å oppnå nirvana. Personen må ikke leve i begjær og ikke være styrt av det. Her kommer også rituell dimensjonen inn fordi, man trenger å meditere for å holde rett fokus. Dermed kan det bli "lettere". For p dummere er den åttedelte vei delt inn i tre deler, innsikt, moral og meditasjon.

​

​

1. Rett forståelse

2. Rett vilje

3. Rett tale

4. Rett handling

5. Rett levemåte

6. Rett anstrengelse

7. Rett oppmerksomhet

8. Rett konsentrasjon

bottom of page